(Artikkel i avisen Dagen av forlagssjef i Lunde forlag, Asbjørn Kvalbein)

60 UTVALGTE BARN fikk overnatte i en bokhandel i London sist fredag. Utenfor sto en flere hundre meter lang kø av andre 10-12 åringer. Hvorfor? De heldige skulle få kjøpe de aller første eksemplarene av fjerde bind av barnebokserien om Harry Potter. Førsteopplaget er på én million bare i Storbritannia, mens vanlig for en barnebok er 20.000. Serien har solgt i mange millioner i en rekke land, og selges bra også i Norge. Første bind var hovedbok i en av de norske voksenbokklubbene.

Forfatteren J.K. Rowling er en enslig mor i England som først fikk avslag på manuskriptet sitt, men som nå kan notere seg for en av historiens største barneboksuksesser. Hun må tydeligvis ha truffet et eller annet hos barna og noe som slår an i tiden.

Harry Potter er en foreldreløs, misbrukt og ulykkelig gutt som har overlevd et angrep fra seriens onde trollmann, Lord Voldemort. Denne har lykkes i å drepe Harrys foreldre, som var henholdsvis trollmann og heks, men mislykkes i å ta livet av helten i serien. Elleve år gammel får Harry begynne på en skole for selv å lære om trolldom og hekseri. Nå ser han, som har hatt en så tragisk bakgrunn, hvilke seire han kan vinne ved hjelp av magiske krefter.

Jeg har ikke selv lest disse bøkene, men registrerer at det blant kristne foreldre i USA er et bredt engasjement mot disse bøkene, særlig fordi hovedpersonen i serien er så sterkt engasjert i okkulte aktiviteter og åndemaning. Harry og vennene hans praktiserer trolldom, de forhekser andre, de flyr på sopelimer og snakker med avdødes ånder.

Harry lyver ofte, han bryter regler og viser ikke respekt for autoriteter, inklusive lærerne på trolldomsskolen. Han gjør alt han kan for å hevne seg på sine onde slektninger og er glad for anledninger han får til å plage dem.

De som forsvarer serien, mener at den viktigste moralen i historiene er å oppmuntre til mot, lojalitet, ta de rette valgene, og vise hvilken verdi kjærligheten har. De mener også at fantasisjangeren er allment akseptert, som f. eks. Peter Pan, Charlie og sjokoladefabrikken, C.S. Lewis Løven, heksa og klesskapet, og at barn oppfatter at det handler om en oppdiktet verden.

De som er kritiske til serien, sier at det nye med Harry Potter er at den okkulte verden med trolldom og hekseri blir presentert som helt akseptabel og uskyldig for barn. Sannheten er imidlertid at dette er en religion preget av ondskap, frykt, mistanke og revolt. Barn som identifiserer seg med Harry, vil lett tenke at når magi og kontakt med okkulte krefter virker for Harry, så vil det sikkert virke for meg. Denne identitetsdanningen er helt forskjellig fra tidligere fantasibøker, hevdes det.

Forfatteren Rowling mener at bøkene hennes ikke bør virke anstøtelig på noen. Vi bør ikke sensurere barnas lesestoff, mener hun. Det er viktig bare å la dem få gjøre det de har behov for.

Dermed uttrykker hun det som er allment akseptert i dag: Det er uønsket, ja endog skadelig for barn om det blir for mye kristen forkynnelse eller påvirkning i en bok. Men bortsett fra det må det overhodet ikke legges moralske målestokker på barnebøker, og sensur må i hvert fall ikke godtas.