Sabbat eller søndag, af A. Bjerkreim

Sprog: Norsk
Forord:
Da mange har sendt meg forskjelliglydende spørsmål angående overholdelse av sabbaten, har jeg i stedet for et vanlig svar, skrevet noen artikler i «Evangelisten» om forholdet mellom sabbaten og søndagen. Etter manges oppfordringer utgis hermed disse artikler i brosjyreform.

Åkrehamn i september 1960.
A. Bjerkreim.

På Nye Vinger, af Frank Mangs

Sprog: Dansk
Anmeldelse:
Frank Mangs er kendt som en gudbenaadet Forkynder af Evangeliet. Baade i Skandinavien og i Amerika han har talt til større Skarer end nogen anden nulevende Prædikant i Norden.
Men hvor mange der end har lyttet til hans levende evangeliske Forkyndelse om det centrale i Kristustroen, saa er hans skrevne Ord dog naaet meget, meget længere ud. I flere Lande og paa adskillige Sprog udgives hans Bøger og overalt i meget betydelige Oplag; saaledes ogsaa i Danmark.
Det, der udmærker Frank Mangs Bøger, er deres Emner. Han har en sjælden Naadegave til altid at træffe netop det, som vor Tid er optaget af og har Brug for, derfor bliver Bøgerne saa mange til stor aandelig Hjælp. Hans Tanker og Fremstillinger er ualmindelig klare og livfulde, og selv de vanskeligste Problemer behandler han paa en Maade, der er tilgængelig for enhver tænkende Læser.
Frank Mangs har Lune og er en dyb Menneskekender - og saa er han altid paa fast bibelsk Grund.
Tusinder og atter Tusinder griber med Forventning hver ny Bog, han udsender, og endnu har ingen Bøger skuffet Forventningerne.

Talende Stene, af Pastor N. P. Madsen

Sprog: Dansk
Guds Symfoni:

En Symfoni er et Digt i Toner.
Og hver Tone vidner om dets Skaber, er en Gen- klang af, hvad der bor i hans Sjæl. Den siger noget om ham. Gennem den hele Tonedigtning kan man danne sig et Billede af Komponistens indre Liv, ja ligesom gøre et Indblik i det dybeste i hans Væsen. Vi kan kende ham gennem de Toner, han spiller.
Hvis vi har Øre for Musik.

Der er ogsaa en Guds Symfoni. Den er sammensat af tusinde Toner. Og hver Tone aabenbarer en Side af hans Væsen, fortæller os noget om, hvordan han er.
Hvis vi kan høre.

Og det kan vi. Det kan alle, hvis de da ikke selv har tillukket deres Øren, saa de ikke vil høre. Selv de, der er kommet længst bort fra Gud, kan høre Toner fra ham og derfor vide noget om, hvordan han er.

Krig Mot De Hellige

Sprog: Norsk
Forord:
Det er nå 85 år siden denne boken ble utgitt for første gang i England av Jessie Penn-Lewis. Boken kom som et resultat av den usunne utvikling som skjedde med vekkelsen i Wales i begynnelsen av dette århundre. Boken ble skrevet i samarbeid med Evan Roberts, som var en av frontfigurene i denne vekkelsen. Boken er en sann avsløring av Satan og hans demoners virkemåter blant Guds barn, i en Guds inspirert vekkelse. Dette er virkelig en lærebok for alle troende som ønsker å se mennesker bli satt i frihet, og lære hvordan man opprettholder en vedvarende vekkelse fra Gud uhindret fra Satan og hans etterligninger.

Vi opplyser at denne utgaven av "Krig Mot De Hellige" er forsiktig omskrevet og tilrettelagt etter den norske utgaven av 1935 utgitt av C. Palme. Det gamle språket som var i 1935 utgaven har blitt beholdt for å unngå for store omskrivninger fra original utgaven. Den vesentlige omskrivingen har vært oppdatering av ord og uttrykk som idag ikke lenger er i bruk. Den gamle måten å bruke genitiv på er beholdt, samt bruken av komma og semikolon. Dette kunne selvfølgelig ha blitt forandret til dagens standard, men på grunn av de "lange" setningsoppbygningen i 1935 utgaven, har dette i de fleste tilfeller forblitt uforandret. Språket vil også for noen virke "gammeldags" og "unorsk", men dette er gjort for å unngå en for stor avvikelse fra den norske utgaven som ble utgitt i 1935.

Når det gjelder Bibelsitatene er disse så og si identiske med 1935 utgaven, men i noen tilfeller er "I" byttet ut med ordet "dere". Som sagt kan det forekomme svakheter i forhold til den norske grammatikken og den norsk rettskrivningen i denne første utgaven av Krig Mot De Hellige. Skulle du derimot oppdage noen svakheter i en eller annen form, ville det være til stor hjelp for oss å høre fra dem. Jeg håper at denne boken vil rikt velsignelse deg, og at den vil gi deg en dypere forståelse om dette viktige emnet. La din holdning til boken være som personene i Apg 17:11 hvor det står: Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. Må Guds fred og Den Hellige Ånds åpenbaring hvile over deg når du leser boken.
Egil Rogne Froland, 1997-98      

Fifty Years in the Church of Rome

Chiniquy, Herrens trofaste vidne:

Charles Chiniquys vidnesbyrd om Guds kærlighed, til at "helt og fuldt frelse dem, som kommer til Gud ved ham (Jesus), fordi han altid lever og vil gå i forbøn for dem." (Hebr. 7:25) og en trofast advarsel til menighederne om Skøgekirken i Roms forræderier.

Som en Fransk Canadisk ung dreng, blev Chiniquy opdraget til at elske Guds Ord, af hans usædvanlige romersk katolske forældre, selvom Skriften i original sprog, var forbud ifølge Rådet i Trent (Council of Trent). Uden han vidste af det, var protestantismens frø virkningsfuldt blevet sået i ham. "Men det, som blev sået i den gode jord, det er ham, der hører ordet og fatter det og så bærer frugt og giver hundrede eller tres eller tredive fold." (Matt. 13:23)

Mesterens Vej, af Frank Mangs

Sprog: Dansk
FORORD
Som ny omvendt fik jeg engang Lejlighed til at læse en Prædiken, i hvilken nogle korte, enkle Sætninger kastede et særligt Lys over Mesterens Vej. Jeg saa, at Frelsen indebærer Efterfølgelse, og da nedlagdes i min Sjæl det første Frø til denne Bog.

Siden har jeg mangfoldige Gange prædiket over de to Ord: »Følg mig!« og søgt at tale baade til mig selv og andre om, at Mesterens Vej er Lærlingens Vej.

For et Par Aar siden, da jeg en Aften i min Ensomhed bad til Gud, lige før jeg skulde tale over dette Emne ved et Møde, hørte jeg klart og bestemt en indre Røst, som hviskede: »Skriv en Bog om denne Vej«. Jeg har ikke siden kunnet frigøre mig fra Tanken; men Tid og Kræfter har ikke før nu gjort det muligt at virkeliggøre den.

Til Tider har Hjertet bævet og Haanden skælvet, medens jeg skrev, men alligevel har jeg ikke vovet at slaa af paa noget Punkt eller gaa imod min inderste Overbevisning.

Maa Sandhedens Gud velsigne alt, som kan velsig-nes, og maa alt andet regnes for at være værdiløst baade af Gud og Mennesker. November 1929.
Frank Mangs.

Hvorfor jeg forlot katolisismen, av Luis Padrosa

Sprog: Norsk
Luis Padrosas omvendelse

har vakt oppmerksomhet i hele verden. En rekner denne hendelsen som innledningen til en ny reform - det er mange tegn som tyder på det allerede - og mange rom-ersk-katolske presters omvendelse.

Forfatteren Luis Padrosa, er den berømte og framstående teologen og predikanten i den mektige og innflytelsesrike jesuittordenen i Spania og viseordføreren i ver-denskomitéen for katolske psykologer og psykiatrikere. Han forteller i denne boka om sin omvendelse til den evangeliske kristendommen og om årsakene til at han forlot katolisismen.

Denne boka kom først ut på spansk. Da biskopen i Barcelona fikk kjennskap til den, utsendte han en trusel om bannlysning. Den ble bekjentgjort i alle aviser og blø lest opp i radio. Truselen lød: "Den som leser denne boka eller oversetter den eller beholder den som sin eiendom i stedet for å levere den til den biskopelige sensuren (ved presten på stedet) med en gang, så den kan bli ødelagt, skal rammes av den strengeste bannlysning."

En av de mest framtredende personlighetene innen den romersk-katolske kirken har nylig erklært: "For den katolske kirken er dette den farligste boken som er utgitt siden 1500-tallet."

Luis Padrosas bok er hittil blitt oversatt til engelsk, hollandsk og fransk. (15 000 eksemplarer er allerede solgt på fire måneder i Frankrike, Belgia og Sveits.) Oversettelser til flere andre språk er under arbeid.

Moskva Rom, af Olav Valen-Sendstad

Fjorten epistler om verdenspolitiken og det 20de århundredes motrevolusjon.

Sprog: Norsk
Forord

På en nær har disse artikler vært offentliggjort i Dagbladet "Dagen". Epilogen: "Bør jesuittene få adgang til Norge" ble først offentliggjort onsdag 11. april 1951 i Norsk Rikskrigkasting under programposten "frimodig ytring". Artiklene offentliggjøres uforandret her.

Innhold
  • Stillingen i dag
  • Tre Verdensmakter
  • Den indre struktur
  • Det store spillet
  • Den klerikale Fascisme
  • Hitler og Vatikanet
  • Den klerikale Fascisme i Frankrike
  • Den klerikale Fascisme i andre land
  • Vatikanet og USA
  • Jesuittene og Norge
  • Norges stilling
  • Moskva og Rom i Bibelens lys
  • Endetiden
  • Epilog
  • Bør jesuittene få adgang til Norge